- «Aspiramos a ser lo que auténticamente somos, pero a medida que creemos lograrlo, nos invade el hartazgo de lo que realmente somos».
- «Los únicos brazos entre los cuales nos resignaríamos a pasar la vida son los brazos de las Venus que han perdido los brazos».
- «Una luz sin fuerza para llegar al suelo ribetea con tiza las molduras y las aristas de las casas, que tienen facha de haber dormido mal, y obliga a salir de entre sus sábanas a las nubes desnudas, que se envuelven en gasas amarillentas y verdosas y se ciñen, por último, una túnica blanca».
- «Jamás existirán caballos capaces de tirar un par de patadas que violenten, más rotundamente, las leyes de la perspectiva y posean, al mismo tiempo, un concepto más equilibrado de la composición, que el par de patadas que tiran los heroicos percherones de Paolo Uccello».
- «Nada ansío de nada, mientras dura el instante de eternidad que es todo, cuando no quiero nada».
- «Aunque se alteren todas nuestras concepciones sobre la Vida y la Muerte, ha llegado el momento de denunciar la enorme superchería de las "Meninas" que —siendo las propias "Meninas" de carne y hueso— colgaron un letrerito donde se lee Velázquez, para que nadie descubriera el auténtico y secular milagro de su inmortalidad».
- «La disección de los ojos de Monet hubiera demostrado que Monet poseía ojos de mosca; ojos forzados por innumerables ojitos que distinguen con nitidez los más sutiles matices de un color pero que, siendo ojos autónomos, perciben esos matices independientemente, sin alcanzar una visión sintética de conjunto».
- «El cúmulo de atorrantismo y de burdel, de uso y abuso de limpiabotas, de sensiblería engominada, de ojo en compota, de rebote y de tristeza sin razón —allí está la pampa... más allá del indio... la quena... el tamboril— que se espereza y canta en los acordes del tango que improvisa cualquier lunfardo».
- «Los cubistas salvaron a la pintura de las corrientes de aire, de los rayos de sol que amenazaban derretirla pero —al cerrar herméticamente las ventanas, que los impresionistas habían abierto en un exceso de entusiasmo— le suministraron tal cúmulo de recetas, una cantidad tan grande de ventosas que poco faltó para que la asfixiaran y la dejasen descarnada, como un esqueleto».
- «Los bustos romanos serían incapaces de pensar si el tiempo no les hubiera destrozado la nariz». | - Vi streber etter å bli det virkelige oss, men når vi tror vi er blitt det, blir vi invadert av det evinnelige virkelige oss.
- De eneste armene vi ville gitt oss selv hen til for å tilbringe livet i er armene til de Venuser som har mistet armene sine.
- Et lys uten kraft til å nå bakken merker listene og kantene i husene med kritt, de ser ut til å ha sovet dårlig og tvinger de nakne skyene til å tre ut fra lakenene sine, de svøper seg i gulgrønne gasbind og til slutt binder de seg inn i en hvit kjortel.
- Det vil aldri finnes hester som klarer å sparke på en måte som krenker lovene om perspektiv så klart og tydelig og samtidig har en så avveid oppfattelse av sammensetningen, som de sparkene de heltemodige Percheron-hestene til Paolo Uccello kom med.
- Jeg lengter ikke etter noen ting, og i mellomtiden varer det øyeblikket av evighet som alt er når jeg ikke ønsker noen ting.
- Selv om alle våre oppfatninger om Livet og Døden kan komme til å endre seg, er øyeblikket kommet for å avsløre den gedigne bløffen om «Hoffpikene» som, siden de var «Hoffpikene» i eget kjøtt og blod, hang opp et lite skilt der det står Velazquez, for at ingen skulle oppdage det autentiske og forgjengelige mirakelet i deres udødelighet.
En disseksjon av Monets øyne hadde vist at Monet hadde flueøyne, øyne presset av uendelig mange øyne som møysommelig skiller ut de mest hårfine nyansene fra en farge, men som, siden de er selvstendige øyne, oppfatter disse nyansene uavhengig, uten å få et syntetisk helhetssyn.
- Oppsamlingen av dagdriveri og bordeller, av bruk og misbruk av skopussere, av glatt sentimentalitet, av blåveiser, avvisninger og tristhet uten noen grunn – der ligger pampasen... hinsides det indianske... quena-fløyten... perkusjonen---som strekker seg og synger i tango-akkordene som dikter alt mulig slags språk.
- Kubistene reddet maleriet fra luftstrømmene, fra solstrålene som truet med å smelte det - da de hermetisk lukket vinduene som impresjonistene hadde åpnet i en overflod av entusiasme – de forsynte det med en haug av oppskrifter, en så stor mengde luftehull at det var rett før det ble kvalt og forlatt flådd, lik et skjelett.
- De romerske bystene hadde ikke kunnet klare å tenke hvis ikke tiden hadde ødelagt nesene deres. |